Nyttaarshilsen

Vaer hilset saavel den ene som foelger bloggen, som enhver som ellers fritt tilfeldig stikker innom; - hyggelig aa kunne oenske alle et riktig GODT NYTT AAR!
Som bildeinnhold i denne nyttaarshilsen har jeg valgt aa vise diverse utsnitt av den fantastiske utsikten her. Det er fascinerende aa proeve aa gjoere forskjellige komposisjoner under forskjellige vaerforhold etc. Ikke umulig at det kommer flere "komposisjoner" seinere.

Selv om jeg ikke kjente noe saerlig julestemning; - saa opplever jeg likevel en spesiell stemning naa naar vi er i ferd med aa avslutte nok et aar, og begynne et nytt. Det er alltid en appell til refleksjon over livet, ens eget og de store spoersmaal...
Tenker at julestemning er mye mer betinget av sanseinntrykk og minner knytta til det (Marcel Prousts smak av madeleinekaker dyppet i te), enn mange andre opplevelser og forhold.

For meg blir det sikkert en relativt stille og rolig nyttaarsaften; - det kan passe bra, for jeg er blitt litt forkjoela. (Naa maa jeg visst bare lagre dette, foer det skjer noe kroell paa maskina her)

Julaften i Obrajes

Paa formiddagen julaften, var jeg 4 timer "paa jobb" paa IDAI. Der blei alle beboerne samla i et lokale i 1. etasje for julaftensmarkering. Det var et fint arrangement, med juleunderholdning. Hoeydepunktet var besoek av julenissen som ropte frem hver enkelt etter tur og overrakte gavesekk, - og det var jubelscener; - og fornoyelig aa vaere med paa. Det viste seg at det var overlegen som var nisse...

Tidlig paa ettermiddagen var det storinnrykk for julegudstjeneste paa Casa Alianza, kl 14.30.

Alle de norske familiene (med gjester) som er utsendt for Misjonsalliansen kom. Og et var flott dramatisering av juleevangeliet ved barna.

Mine to naboer, Ellen og Ingeborg hadde stelt istand til flott og hjemmekoselig julefeiring, - og jeg var invitert. Spenningen om Arne og Per Ambjoern (se deres blogg i ilimitado) ville dukke opp iloepet av dagen, var stor. De har sammen med Ellen og Ingeborg vaert volontoerer her i hoest. Naa hadde de vaert paa ca. 3 ukers rundreise, - og siste etappe var de paa vei fra Buenos Aires paa 48 timers busstur, som ble til borti 60 timer, - og de ankom akkurat presis til julefeiringa. Stor gjensynsglede for jentene, og de kjekke karene var i imponerende godt slag - .

Det blei deilig julemiddag, gang rundt juletreet, og tradisjonell julegaveutdeling.

Selv om jeg ikke kjente den heilt store julestemninga, saa blei det en kjempetrivelig kveld for en gammel ungar, sammen me 4 flotte ungdommer.

Det blei langt over midnatt foer vi avslutta.

Sannelig er det jul, ser jeg paa kalenderen. Og det er ikke fritt for at det er forskjellige spor av jul her i Bolivia ogsaa. Men jeg har ikke vaert saa opptatt av jula, saa derfor er jeg heller ikke i saerlig julestemning. Det er ellers saa mye annet som jeg legger merke til og er opptatt av, her i dette fargerike landet.
Men jeg observerer at det er et utbredt fenomen her ogsaa at man paa forskjellig vis gjoer seg klar til julefeiring dersom man ikke allerede er begynt. Cocacola-nissen er allesteds naervaerende, og ellers er det mye blinkende lys aa se paa mange hus. Jeg har forstaatt det slik at julefeiringa her i Bolivia, som i Norge, - er en familiefest.
I gaar ettermiddag hadde jeg gleden av aa vaere med paa en groetfest for de norske utsendingene for misjonsalliansen hjemme hos Mari og Arild (Buer Vik). Der var det skikkelig folksomt med mye unger, og det var gang rundt juletreet med kjente julesanger. Det var hyggelig aa faa hilse paa de forskjellige utsendingene som jeg nok blir naermere kjent med etterhvert. Har ingen planer for selve julekvelden, velger aa ta det som en ganske alminnelig kveld, og kanskje gaar jeg til en eller annen kveldsmesse. Jeg oensker herved den som matte lese dette ei riktig GOD JUL!

Etter halvanna uke paa casa alianza

Slik saa det ut utenfor klasserommet naar det hagla igaar


Fra dagens fotosafari i La Paz


Det er no halvanna uke siden jeg kom hit til casa alianza i Obrajes i La Paz i Bolivia. Kan ikke si annet enn at det er fantastisk aa vaere her. Begynner endelig aa kjenne at jeg er noenlunde aklimatisert, - ikke fullt saa tungt opp de mange bakkene. Kjenner meg ogsaa allerede ganske hjemme her paa huset, - det er aapent og fritt; - bare skikkelig laast ut til gata.
Akkurat naa er det bare 3 som bor her i tillegg til hushjelpa, som er her ei uke i slengen. Det har ellers vaert litt skiftende med beboere her denne foerste tida for meg. Noen studiner som er reist, og det har vaert turister...
Fra mandag av denne uka har det vaert uvanlig travle dager for meg. Er begynt paa "jobb" paa IDAI (instituto departemental de adaptivo infantil) ca. 4 tima pr dag, enten formiddag eller ettermiddag. Som forventa var det ganske mangelfult baade naar det gjelder "bemanning", utstyr og det er slitte lokaliteter. Den avdelinga der jeg bidrar med tilstedevaerelse for ungene, er det 14 barn i alderen 2 til 13 aar, alle er hjerneskadet i stoerre og mindre grad, og de er prega av understimulering. Det viktigste vi som volontoerer kan bidra med, er nok stimulering. Det er en takknemmlig jobb, - det betales med smil og gledesuttrykk for ovrig. Noe som jeg ser paa som en spesiell oppgave er ogsaa aa motvirke kontrakturer (flere er veldig tilstivnet), proever med litt oevelser for aa myke opp litt med forsiktighet.
Ellers er det jo spanskundervisningen som krever tid og naervaer, baade i moete med mi prefesora Tanya, og at jeg maa jobbe med leksa paa fritida. Opplever at det ikke er lett aa komme skikkelig inn i det aa bruke spraaket noenlunde korrekt, for oss nordmenn er det uvant med at verbene er forskjellig i de forskjellige personer (entall og flertall) og andre regler og uregelmessigheter. Tanya er ei noe eldre dame, naermer seg nok pensjonsalderen, er veldig trivelig, og passe streng med en humoristisk snert.
Siste spansktime fikk vi oass en skikkelig forstyrrende overraskelse, for det begynte aa regne, og det gikk over til kraftig hagl, med store kuler, og det var skikkelig stoeyende. De siste dagene har regntida begynt aa melde seg for alvor, men sola bryter fort igjennom etter en kraftig regnskur.
Har vaert paa min andre tur opp til sentrum idag, det blei en lang vandring og en ganske bra fotosafari...

Trafikken

Her i La Paz er det et fantastisk kollektivtilbud. Man kan velge mellom forskjellige prisklasser (standard og effektivitet). Man trenger sjeldent aa vente paa buss i hovedtrafikkaara. Det er en kontinuerlig "flyt" av minibusser. Kolektivtaxi er det raskeste, mens "micro" er billigst. Dersom man ikke har det travelt er minibuss helt greit. Opp til sentrum av La Paz; ca. 6 km (3 - 400 hoeydemeter) er prisen 2 bolivianos (kr). Selve turen kan ofte by paa spesielle opplevelser/inntrykk. I tillegg til sjaafoeren er minibussen arbeidsplass for en innroper som ogsaa innkasserer betaling. Paa min foerste tur her var ei ungjente innroper, hun hadde en liten gutt sovende hengende i et klede i tverrstang bak foererplassen.

Har naa faatt oppretta denne "bloggen", og kan her fortelle om mine opplevelser og inntrykk her jeg er i Bolivia. I skrivende stund er det soendag tidlig paa kvelden. Dette er femte dagen min, og det er fortsatt viktig aa ta det med ro opp bakker og i trapper. Det er fantastisk aa vaere her, bor veldig godt og trivelig. Bare man tar seg en liten tur ut, kan det bli noen opplevelser som gjoer inntrykk. Utsikten fra leiligheta i 3. etasje er fantastisk, og har allerede knipsa noen bilda derifra.
Her er et inspirerende miljoe. Fikk veldig god mottagelse med mye informasjon og introduksjoner foerste dagen. Allerede andre dagen begynte jeg paa intensivt spraakkurs. Etter en liten prat med spoersmaal og svar, fikk min spraaklaerer Tanya fort "diagnostisert" hvor vi kan begynne. Etter helga skal jeg begynne i litt jobb 4 dager i uka paa et hus med handicappa barn og noen voksne, det blir spennende. Mer om livet mitt her etterhvert

B L O G G      O P P R E T T A