Ritualer, feiring og fest

Det er naa karnevalstid, noe som preger heile den latinamerikanske verden, og ikke detsto mindre her i Bolivia, hvor de er veldig opptatt av feiring og forskjellige slags ritualer. Mandag og tirsdag er fridager her, saa ogsaa for meg

Paa fredag var det en tradisjonell markering av innledningen til karnevalet paa helsesenteret. Dro da dit opp for aa vaere med paa det ritualet som kalles "challa". Det er et slags ofringsrituale til pachamama (moder jord). Det foregaar blant annet ved at man skvetter litt alkohol rundt omkring og smeller av noen kinaputter, og man pynter med forskjellig "festgarnityr", som ballonger og fargerike papirremser

Her poserer noen av de sentrale personene paa helsesenteret, - han heilt til hoyre er direktoeren som var i straalende festhumoer
Her er vi samlet paa et lite bakrom; - egentlig skulle alkoholen bare vaere til utvortes bruk, men vi hadde ei flaske "portvin" som blei fordelt i begeret som blei sendt rundt

Dessuten blei det etterhvert noen faa flasker oel paa deling. Det blei ogsaa servert et tradisjonsrikt maaltid av grillet svinekjoett

Karnevalet her er veldig mye prega av vannkrig, noe som saerlig de unge vet aa fornoeye seg med. Man risikerer aa bli skikkelig vaat dersom man er i gatene under denne feiringa. Heldigvis for meg ser det ut til at de tar hensyn til "eldre folk", saa jeg fikk bare litt tilfeldig vann paa meg


Karnevalet her er ikke noe spesielt spektakulaert slik som det i en annen by her i Bolivia; Oruro, men det er jo en folkefest. Synes jeg var ganske heldig med disse to bildene ...
av danseglade mennesker

Fikk lyst til aa ta med et par litt "impresjonistiske" bilder. De er tatt paa baksiden av plasten langs ruta for karnevalsopptoget; - bak de som har sitteplasser. Jeg syntes det var kjekkest aa bevege meg omkring



En gruppe ungdommer som syntes det var kjekt aa possere

Fra lek og barnepass - til blodig alvor...

Naa er det halvannen uke siden jeg begynte som volontoer paa "centro de salud" i en bydel langt inne i byen El Alto, paa hoysletta over La Paz. Det er ca. halvannen time hver vei. Har avtale om aa vaere der oppe kl 9, og ma da gaa for aa ta minibuss opp til sentrum kl 7.30. Fra sentrum har jeg skyss med misjonens minibuss, som kjoerer ansatte til et kontor lengre ut i periferien. Bildet viser meg ved siden av Maria (ei trivelig dame), som er koordinatoer for nettverket av helsesentre som misjonen deltar i.
Jeg blir satt av naar vi er i naerheten av der jeg "jobber".

Klimaet paa El Alto kan vaere temmelig kjoelig, saerlig paa morran. Her passerer jeg endel (kvinn)folk som venter paa at markedet skal aapne. Best aa vaere godt paakledd.
Det er ca. et kvarters spasertur fra jeg gaar av "misjonsbussen" til jeg er fremme ved helsesenteret. Tar blant annet en snarvei gjennom en skolegaard, like ved.

Det nederste, slitte skiltet informerer om at "her diagnostiseres og kureres tuberkulose gratis".

Det er virkelig spennende og et interessant privilegium aa faa et saa tett kjennskap til livet i dette samfunnet. Senteret er et typisk poliklinisk tilbud til folket i bydelen. Her kommer folk til rutinemessige kontroller. Alt fra svangerskapskontroller til spedbarnskontroller, og videre oppfoelging. I tillegg til dette, vaksinering og generelt forebyggende helsearbeid; - er det akutte tilfeller av forskjellige skader som kommer inn. Har allerede sett flere stygge kutt. Det alvorligste tilfellet, maatte sendes videre til sykehus etter foerste sjekk og bandasjering her. Det var en som hadde faatt kappet av flere fingrer paa ei sag (stygg sak, - og mye blod). Ellers er det stadig noen som kommer inn med hundebitt (skremmende).
Kontroller av voksne foregaar i en liten skadestue (enfremeria), der ogsaa skader blir behandla, saa der kan det plutselig vaere trengsel.

I ledige stunder, benytter man tiden til slikt som aa brette kompresser, tupfere og pakke disse og instrumenter til sterilisering. Her er det noen sykepleiestudenter og ei av sykepleierne som er i virksomhet. Utstyrsmessig, materielt og hva lokaler angaar er senteret preget av store mangler paa ressurser, - det gjoer gjenbruk til et must...

Her er to av sykepleierne, Jimena, i blaatt, er jordmor (tror jeg). - I gaar fikk jeg vaere med paa noe saa sjeldent (for en gammel ungkar) som en foedsel. Det var en sterk opplevelse, har ikke vaert med paa det siden grunnutdanninga. I det heile tatt er det uvante arbeidsoppgaver for meg som ikke har jobbet noe saerlig med akkutt kurativ sykepleie eller forebyggende helsearbeid (ikke saa mye slikt naar man jobber paa natta i eldreomsorgen). Har hittil ikke gjort saa mye annet enn aa observere og bli kjent med rutiner. Har begynt med litt kontroller ...

Spaerturen min om morran gir meg mange fine inntrykk

Et typisk gatebilde i en av de stille avenyene paa El Alto, - og en typisk kjoeredoning her. Denne store byen paa hoysletta er heilt flat (til forskjell fra La Paz), saa derfor er det langstrakte snorrette gater.
Her er det en liten gutt som foelges til skolen


Det anbefales aa klikke paa bildene for aa se dem i stoerre format..!

Soendagstur til 5395 moh

Til tross for at det er midt i regntida naa, saa har det bare vaert sol dag ut og dag inn i ei droey uke. Og under slike forhold frista det med en impulsiv tur opp i de store hoeyder en soendag. Tormod og jeg gjorde oss klar for tur til Chacaltaya, som er lett tilgjengelig, da det er vei opp til ca. 5300. Vi fikk en taxisjaafoer til aa ta turen for 370 bol (50 us$). Vi betalte 400, for vi syntes at det var en hazardioes vei, med stor slitasje paa bilen.

Her poserer vi i straalende solskinn med maalet for turen i bakgrunnen. (sjekk skyggene; - sola steiker kraftig fra senit) . . .

Men etter at vi hadde kjoert litt oppover i fjellet kom det plutselig bygevaer, med hagl. Og det begynte aa bli faretruende likt vinterfoere. Og naar vi blei klar over at dekkene paa bilen nesten ikke hadde moensterdybde, blei vi betenkt i forhold til hvordan dette skulle gaa. Det var naerliggende aa gi opp maalet om aa komme opp.

Sjaafoeren ser ogsaa noe betenkt ut...

Vi gikk oss en liten tur forbi neste sving og kikka oppover. Veiens ende er der oppe vi kan skimte noen hus
Det tok heldigvis ikke saa lang tid foer bygevaeret gaa seg, og vi vurderte litt frem og tilbake i forhold til om vi skulle snu eller om vi skulle proeve videre. Vi lot optimismen veie tyngst i forhold til at dersom det ikke kom mer bygevaer, ville ogsaa det bli tryggere aa kjoere ned etter at veien hadde faatt toerke opp.
Dermed fortsatte vi oppover, - og "lykken sto de fromme bi"...

Og her er bildet som viser at vi med freidig mot (som vi vandret), naadde toppen. Det er jo ingen lang fottur, vi brukte ca. 1 time til sammen foer vi var nede hos taxisjaafoeren som venta paa oss.
I forhold til de erfaringene jeg gjoer meg her vi bor, at jeg lett blir anpusten i bratte bakker og trapper, saa var jeg overrasket over hvor godt jeg taalte denne hoyden (5395)

Nedstigningen mot det som i gamle dager var et alpinsenter (andino), men de siste restene av snoefonna har smeltet i aarenes loep

Underveis fikk vi et glimt av fjelltoppen som man kan droemme om aa bestige; Huayna Potosi som er 6088 moh. Turarrangoerer har turer dit, saa det kan bli aktuelt etterhvert . . .