tirsdag 31. mars 2009

La Paz - Pacifico

Tok meg en snartur til Arica, Chile, Stillehavet sist helg, - for etterpaa aa faa ny oppholdstilatelse i Bolivia. Har naa lastet opp en god del bilda fra turen, - har strevd med begrensningens kunst. Men valgte altsaa disse. For oyeblikket har jeg ikke tid til aa skrive saa mye. Kommer forhaapentligvis tilbake til det. Som dere ser var det mange fascinerende landskap aa reise gjennom, - og fantastiske motiver i fiskehavna i Arica . . .

Bolivias höyeste fjell Volcan Sajama (6542) ligger paa grensa til Chile

Storslagent landskap ved den chilenske grensen, - kunne ta meg en tur ned til sjoen i forbindelse med grensekontrollen.

Her er vi paa god vei mot Arica, og ser ned mot en oase i Atacamaörkenen, der elva Lluta har sitt löp.

Arica ligger under en klippe, - fine parkanlegg i sentrum

Paa fredagskvelden var jeg heldig aa faaa med meg en veldig bra utekonsert, meget bra musikere, med frontfiguren Manuel Garcia.

Var i Arica for 14 aar siden, ogsaa da besökte jeg fiskehavna, kan ikke huske at jeg da saa sjöelöver som det naa var masser av der, - artig for ungan...

... og et rikt liv av forskjellige sjöfugler, der pelikanan er dominerende

en chilensk fisker




Det vanker stadig mat iform av fiskerester, - og da er det trengsel av sjölöver og fugler



De bildene over er tatt paa en baattur som jeg ogsaa fikk med meg

Matte ta meg en liten tur langs strendene ogsaa, her er kanskje den stranda som er mest beskyttet i forhold til de store bölgene i stillehavet


mandag 23. mars 2009

Loerdagsutflukt til Tiwanacu

Alle veier til og fra La Paz gaar gjennom El Alto, - saa ogsaa veien til Tiwanacu.
Tiwanaku er paa en maate Bolivias svar paa Machu Pichu, - det er et stort ruinomraade med steinkonstruksjoner og "utsmykninger" som vitner om en tapt sivilisasjon som gikk under paa sitt hoeyste, - sies det; rundt aar 1200, - og det er fortsatt en gaate hva som var aarsaken ...
- den blei etterfulgt av Inka-riket, som blei lagt i grus av kolonistene fra Spania.

Denne ruinbyen er et populaert turistmaal, - og her er det noen som venter paa at andre turister skal fjerne seg fra et flott motiv....

... fikk tatt dette i et oyeblikk da det ikke var noen "turistlus" innenfor "ramma", derimot paa utsida (men de poserer jo bra).

Puerta del Sol; - det mest kjente monumentet

... med flotte reliefer som fremstiller Tiwanakus gudeverden

en av monolittene med landsbykirka i bakgrunnen, den er blitt bygd av steiner fra ruinbyen.

Dette bildet gir et ganske godt inntrykk av landskapet paa altiplano, hoysletta; Altiplano, paa rundt 4000moh, i forgrunnen et arkeologisk utgravningsfelt. Det er en god del som gjenstaar aa avdekke.

Det er jo altid en fornoeyelse aa faa anledning til aa ta relativt naere bilder av fugler. Denne i en soelepytt i veikanten, er ogsaa med nederst i hoeyre hjoerne paa forrige bilde ...

Paa vei inn mot landsbyen moette jeg paa et begravelsesfoelge

Det er en ganske liten fattig landsby, - og selv om den ligger bare en km fra ruinene som er saa mye besoekt, er det ikke saa mange turister som finner veien dit. Saa det var ikke stort utvalg i spisesteder. Her sitter jeg og spiser et enkelt maaltid i et naermest privat inngangsparti ved plazaen mens en sulten hund tigger mat ...
Fra baksetet i minibussen tilbake mot La Paz, tok jeg dette bildet av fjellet Huayna Potosi i det fjerne, mens vi fylte bensin. Husene nede til hoyre er utkanten av bebyggelsen paa El Alto.

lørdag 14. mars 2009

Glimt fra INTROUKA

drister meg her til et skikkelig "maratoninnlegg" i forbindelse med at vi har hatt introuke om heile misjonsalliansen sitt engasjement her i Bolivia. Fra mandag 9. til fredag 13. har vi blant annet vaert paa kryss og tvers til prosjekter paa El Alto. Det begynte med besoek paa hovedkontoret som ligger i La Paz. Der fikk vi blant annet generell orientering av direktoeren Tito Montero, her ser vi han sammen med Stig som tolk.
Det var ellers et bra program, der vi blei forberedt paa de forskjellige prosjekter og programmer vi skulle faa naermere kjennskap til utover uka. Det var tanker om diakoni, og - at dette arbeidet har sitt utgangspunkt i det perspektivet at Jesus kom for aa tjene, og at det ikke handler om veldedighet, men om rettferdighet.
Andre dagen dro vi opp til kontoret til microkredittbanken Diaconia FRIF som misjonsaliansen driver. Disse damene som sitter og selger poteter kan vaere representanter for de som mottar de minste laanene i denne sammenhengen. Det er smaa laan til feks. innkjoep av varer som de selger paa markedet. Vi fikk en grundig informasjon om denne mikrokredittbanken som hadde sin oppstart rundt 1990. Utgangspunktet var bla. et oenske om aa avhjelpe den store arbeidsledigheta, - og ellers vanskelige kaar. Bankens foerste kapital var gaver, som naa er blitt til noe som har sin egen baerekraft. Det er naa mer enn 40.000 laanekunder, 23.000 av dem paa El Alto. Utlaant beloep totalt er nesten 26 millioner dollar. Banker flest laaner ut penger, og overlater kunden til seg selv, mens de her blir fulgt opp med interesse i forhold til hvordan det lykkes. Kvinnene er som regel de viktigste laanekundene, sikrest i forhold til ansvaret for familien. De minste laanene er knytta til grupper der de moetes og stoetter hverandre i forhold til hvordan det gaar, blant annet i forhold til tilbakebetaling.

Her er vi paa besoek hos ei gruppe som har moete, - det var baade muntert og interessant. Her ser vi utsending Ben Tore, som blant annet har jobbet i "Diaconia FRIF"


Her et bilde fra kontoret, med koe i kassa
- og saa fikk vi lov til aa besoeke noen laanekunder hjemme, der de ogsaa har sin produksjon. De aller aller fleste bor under svart smaa og enkle kaar, ofte er det mye som er uferdig i disse heimene.
Her er vi paa besoek hos ei som har fatt laan til produksjon av strikketoy, hun hadde blant annet kjoept seg strikkemaskin. Hun hadde faatt et lite laan som for henne var ganske stort, med relativt kort nedbetalingstid. Hun arbeider 14 timer pr dag ...
Her er vi paa besoek hos en som har lyktes godt med sin lille heimeindustri. Han hadde naa sitt 3. laan i forbindelse med oppbygging og drift av sitt keramikkverksted der han produserer flotte smaating, souvernirgjenstander som han har sikre leveringer av... Han fikk ogsaa solgt en god del til oss

Videre paa onsdagen, var det nok en dag paa El Alto. Da besoekte vi kontoret der foerst, og fikk orientering om utviklingen av arbeidet og livet paa El Alto iloepet av de 30 aarene som misjonsalliansen har vaert her. Vi fikk generell orientering med masse interessante tall. Veksten her har vaert kolossal; - fra "landsby" til millionby paa ca. 40 aar.
Bildet over er fra besoeket paa helsesenteret der jeg er 4 dager i uka. Vi ser Maria, som er leder for helseprogrammet, og direktoeren for senteret, videre utsending Dagfrid og ei som er kommunal leder for netterket av helsesentre paa El Alto.
MANB (mision alianza noruega boliviana) har vaert en betydelig aktoer i utviklinga av denne byen.
Etter besoeket paa helsesentret, var vi innom en av skolene som MANB har vaert med paa aa bygge og stoetter opp om. - Og vi proevde oss med en bevegelsessang, - tror det slo bra an ...
Her ser vi ihvertfall at barna viste stor begeistring for et saadant sjeldent besoek i en alminnelig skolehverdag.
I skolegaardene her, er det vanlig med utsalg av snop og soetsaker, ikke akkurat noe som fremmer folkehelsa, saa det boer vel myndighetene gripe fatt i?

Fredagskvelden var det tid for fest her paa Casa Alianza. Det er fast tradisjon at voluntoerene inviterer BUMAN-studentene (de mottar stipend fra misjonalianza) til en middag, - saa det blei aa koke lapskaus til droyt 40 stykker. Det blei en veldig festlig kveld, og de underholdt med selskapsleker og tradisjonell dans, vi/jeg blei ogsaa dratt med i dansen etterhvert, og det var morosamt ...

Tilbake til torsdagen da vi var ute paa langtur til landsbyer som ligger i en dal ved smaabyen Sorata. Her i disse landsbyene er det skoler og vannforsyning som er de viktigste utviklingsprosjektene. Her faar vi en sang av elevene paa en liten skole. Etterpaa sang vi, og det blei fotballkamp.
Fotball er ogsaa viktig i arbeidet for positiv utvikling, saerlig paa El Alto, der fleire av volontoerene deltar som trenere.

Glede over vann i skolegaarden ...

Videre paa vaar ferd skulle vi til landsbyen San Pedro som ligger ganske langt ned i den frodige og bratte dalen. Veien var vel egentlig ganske ufremkommelig, noe som bla. skyldes regntida som snart er omme for denne gang.
Her ser man at veien er rast ut, saa vi matte da ta ei ganske roeff omkjoering, saa den nye litt lave minibussen maatte settes igjen, - og gjoere litt omrokkering paa transporten.

farger, former og linjer i fjellsiden, - kan minne om at Bolivia er et saerdeles mineralrikt land, i aarhundrer utplyndret av spanjolene som erobret denne delen av verden
velkomsthilsen av en av de flotte hanene i landsbyen
I denne landsbyen hvor det bor ca. 40 familier, har de opp gjennom tidene slitt med mangel paa tilgang paa vann. De er naa iferd med aa faa paa plass baade vanningsanlegg til jordbruket og vann til husholdningne. I tillegg har de fatt stoette av MANB til bygging av skikkelige utedasser, med sanitaere forhold
Denne gutten har ca. 20 minutters gangvei til skolen, i en landsby litt lengre nede i dalen.

Noen av landsbybefolkningen var tilstede. I den bratte dalsida i bakgrunnen er det beiteplass for dyrene, ofte temmelig hoyt oppe

Her faar vi et vist inntrykk av at her er det veldig enkle kaar
Til slutt et lite glimt av det monumentale fjellet som ruver over dalen; det er Illampu paa ca. 6400 moh, mens dalen ligger paa ca. 2500, saa det blir en bra hoydeforskjell

I dette "maraton-innlegget" har jeg nevnt noe av det vi har faatt kjennskap til denne intro-uka, og det har vaert veldig givende og interessant. Man kan nok finne meir info paa misjonsalliansen sine hjemmesider og paa www. ilimitado.no