mandag 18. mai 2009

Flere glimt fra Sucre

Et av museene jeg har besökt var ei kirke og et kloster, der er det fin utsikt over sentrum. Kupelen vi ser til venstre med flagget, har dog bedre utsikt. Det er palasset for regjeringa av fylket Chukisaca. I toppetasjen der er det kunstutstillinger naa, saa jeg fikk meg en tur opp paa takterassen der i den forbindelsen
oppe i et klokketaarn


Heldigvis saa er denne gigantiske "titanosauren" bare vegetarianer, men det ville jo vaert fatalt om den plutselig hadde lagt seg ned.....


Det var ogsaa god utsikt mot byen fra "Parque Critacico"


Det var lagt ned mye arbeid for et flott anlegg der, ikke bare de fornöyelige, og til dels nifse modellene av forskjellige arter dinosaurer, - men ogsaa et riktig bra museer. Her et kart over en forhistorisk periode av Söramerika. Man ser her hvrdan man antar at en gulf av Atlanterhavet har naadd langt inn i Bolivia, bla. det som naa er Salar de Uyuni.

Her ser vi et utsnitt av et tele-foto av de tydeligste og störste sporene som blei funnet for snart 20 aar siden. Flere er ca. 80 cm i diameter. Det anslaaes at de er ca. 60 millioner aar gamle...

En liten del av den store "veggen", i et miljö der det fortsatt hentes masser til sement. Veggen er selvsagt fredet, som en "verdensarv"...

Her skimter vi sementfabrikken i bakgrunenn, - i likhet med NORSEM i Kjöpsvik (som hadde jubileum ifjor) er den tilslutta storkonsernet Portland.

Synes dette ga en god sammenligning av dagens uhyrer sammenlignet med disse forhistoriske

Selvportrett paa bussturen tilbake til byen (Micro A)

Var heldig aa plutselig faa tatt et bilde av en kolibri i en av parkene her

Like för solnedgang paa plazaen

Kirka og museet Recoleta, som ligger fint til ved et utsiktspunkt litt ut fra sentrum

To kjekke karer som jeg synes var verd aa ta med her

I liket med trafikklysene har Estrella del Inka (julestjerna) Bolivias farger


...............................................................................................................

Har naa vaert i Sucre ei dröy uke, - og det har vaert mange flotte inntrykk og opplevelser. Bare det aa gaa rundt i gatene her er jo en opplevelse. I forbindelse med bicentenario (200-aarsjubileet) har det jo ogsaa vaert noen kulturopplevelser. Paa fredag ved frokosten kom jeg i prat med en ung mann som kunne fortelle at han var dirigent for kor og orkester fra et universitet i La Paz, og de skulle ha konsert i ei av kirkene om kvelden. Takket vaere det mötet, fikk jeg med meg den konsertopplevelsen. De fremförte et "offertorium" av en noe ukjent österiks komponist, og et verk av en kjent komponist herfra Sucre. Saa det var ganske forskjellig tonespraak. Etter den konserten fikk jeg med meg en konsert med den kjente bolivianske gruppa "Kjarkas"- ; der var det et folkehav, og stor stemning. Maatte da ta meg ut til et "marked" et godt stykke utenfor sentrum. Det gikk Microer uavbrutt saa snart de var tettpakket som sardin i boks. For aa unngaa den verste trengselen, dro jeg tilbake för konserten var omme.

Flere av bildene i dette innlegget er fra en spesiell "park" i utkanten av byen som er bygget pga. et funn som blei gjort ved en tilfeldighet for ca. 20 aar siden, i forbindelse med uttak av masser til sement. Sementfabrikken som ligger like ved har 50 aars jubileum naa. Det er tusenvis av dinosaurspor som gaar paa kryss og tvers i en horisontal fjellvegg. I tillegg til at man kan se disse sporene fra en mirador (utsiktspost) har de ogsaa laget mange livaktige modeller av dinosaurer i "full störrelse". Turen til den parken var saa absolutt en flott opplevelse.
Naa er det like för jeg vender tilbake til Casaen i Obrajes, for det er bare halvannen uke til jeg maa forlate Bolivia, for denne gangen ...

tirsdag 12. mai 2009

Förste inntrykk i Sucre

Dette bildet av en av de mange kirkene fra kolonitiden, er et godt eksempel paa hvorfor Sucre ofte blir kalt for "Ciudad Blanca de Americas". Ja, dette er en blendende vakker hvit by!
Disse "koloniale" balkongene er ogsaa et typisk innslag i bybildet

Mens jeg satt og slappa av paa en benk i en av parkene söndags formiddag, kom denne lille familien bort til meg. De var jo sjarmerende. Jeg hadde ikke smaapenger, men fant ut at jeg kunne gi en tier (som for en tigger i Norge ville bety ca. en hundrings) og dermed kjöpe meg "rett" til aa ta noen bilder.
Da jeg satt og spiste paa en kafe´i ettermiddag kom hun med sine barn (hadde faatt öye paa meg) og det var tydelig aa se en optimistisk gjensynsglede aa se i hennes smil. Men jeg maatte si at jeg ikke hadde smaapenger; etterhvert som hun ikke ville gi seg, gjorde jeg henne oppmerksom paa at det var mange andre fattige, - og jeg sa "hasta luego querida amiga"; - da skjönte hun at det var best aa gi seg. Og jeg ante likevel en takknemlighet da vi vinket til hverandre.


I anledning av 200-aarsjubileet for det förste tillöpet til frihetskamp her, er det naa en kulturfestival. Her er fra en foerstilling paa plazaen söndagskvelden. Musikk ved et militaerorkester.


To hyggelige karer som jeg kom i prat med. Det blei mest prat med den unge, for han ville snakke engelsk. - Snakket engelsk flytende, for han hadde bodd i England i 10 aar, studert der. Han er lektor ved universitet her.


Det var ogsaa flotte danseopptrinn med dansegrupper fra flere av landene i Söramerika.

Forskjell paa liten og stor i folkemengden





(Disse bildene fra messen i katedralen söndagsmorran er kommet litt lengre ned enn jeg tenkte)
Det var en flott opplevelse aa faa med seg den messen, i fullsatt katedral, - tror at det kanskje var selveste erkebiskopen som forrettet, for han hadde en diger tiara paa hodet mens han preika.

taarnet paa katedralen

Mens jeg satt paa en benk i gaar ettermiddag, kikka jeg plutselig opp, - maatte jo bare ta et bilde av denne palmen med glorie......

..................................................................................................................
Kom hit til Sucre med nattbuss fra Tarija paa lördag formiddag. Det er en kald fornöyelse paa dejnna tida, oppe i dröyt 4000 moh er det minusgrader paa natta naa. ellers var det til tider rystende paa vaskebrettveier. Sov lite den natta, - desverre gaar det bare nattbuss, saa man gaar glipp av dramatiske landskapsinntrykk.
Har naa et riktig bra hotell her, - og her er mye aa se og oppleve, - saa jeg blir nok noen dager.








torsdag 7. mai 2009

Tarija

Mens jeg har gaatt omkring i gatene her i Tarija og sörga over tapte bilder, mange bilder jeg likte veldig godt, saa fant jeg litt tröst hos mine venner i dyrehagen. Her er condoren som saa meg...

der var noen smaa öyer i en dam der apene hadde faatt sin plass. Her pröver de aa skrelle en appelsin som jeg hadde kastet ut.
En av Tarijas rytterstatuer

......................................................................................................................................................
Det beste ved Tarija for meg er det behagelige klimaet, ellers er det en ganske grei by, som byer flest i latinamerika med et visst preg av colonistil. Mye bra mat her, - og vinen som produseres her er slettes ikke daarlig. Naa er det ikke lenge til jeg reiser videre til Sucre. Det blir nok den lengste etappen hittil.

lørdag 2. mai 2009

Frustrert og fortvilt...

I kveld har jeg grunn til aa vaere lei meg og frustrert, - for da jeg skulle pröve aa laste bilder til innlegg i bloggen her, viste det seg at jeg etterhvert ikke fikk kontakt med lagringsenheten (minnepinen). Har prövd paa fleire maskiner uten aa lykkes, saa det ser ut til at den er slutta aa fungere. Den förste det blei problemer paa, gikk den seg temmelig varm paa faa minutter (det var vel da det skjedde). Jeg har visst mista masse bilder!!!!, blant annet de fra Argentina som jeg naa hadde tenkt aa ha med i innlegg. Dermed mista jeg lysten til aa lage noe innlegg om Argentina.
Kom hit til byen Tarija paa torsdags ettermiddag. Reisa den dagen starta i en veldig tropisk by, Oran, som normalt ligger en times reise fra grensa til Bolivia,- men den dagen tok det mange timer. Paa grunn av blokade (misfornöyde transportarbeidere) maatte vi gaa ca. 4 km, - for saa aa staa i kö for aa reise siste stykket med kollektivtaxi. Det var jo tross alt en spesiell opplevelse. Grensepasseringa gikk som smurt, og kollektivtaxi venta paa meg, med effektiv reisetid; bare dröyt 3 tima opp til Tarija som ligger ca. 1850 moh. Her er et behagelig "middelhavsklima".
Det var interessant aa faa noen inntrykk av Argentina, - spesielt var et par landsbyer verd besöket. Var ellers innom provinshovedstedene Jujuy (utales Hohoi) og Salta.