Paa helgetur i Peru

Har naa satt meg ned paa en internettcafe for aa skrive en liten rapport om "tingenes tilstand". Det har seg slik at jeg maatte ta meg en tur ut av Bolivia, for ved ankomsten 10. desember fikk jeg bare 30 dagers opphold, saa naa er jeg i byen Puno paa bredden av Titicacasjoen i Peru. Her som i La Paz er det et pulserende liv i gatene. Her er mer preg av turisme. Starta turen "hjemmefra" i halvnitida. Forst var det minibuss opp i La Paz til gata der det er minibusser til grensa. Paa den sistnevnte bussen opplevde jeg en slags gjestfrihet ved at jeg fikk sitte foran ved sjaaforen. Turen til Desaguadero tok 2 tima, i stor fart naar det ikke var motbakker. Billettprisen var bare 10 bol/kr. Videre fra grensa og hit tok jeg kollektivtaxi, som var mer enn 4 ganger saa "dyrt". Hyggelig og behagelig tur. Reiste blant annet sammen med et par fra en nabobydel i La Paz, han var 82, og hun var 50; - det ga meg et lite haap HE HE !!
Faar komme tilbake til referat fra denne helgturen etterhvert; - naa faar jeg fortelle litt om livet der paa Casaen og ellers i La Paz. I forbindelse med at det naa etterhvert blir innrykk av voluntorer, har Stig og Mari som er koordinatorer for volontorene lagt bo-kabalen, og de fant da ut at de ville plassere meg; "gamlingen", nede paa et rom i underetasjen (har hittil bodd i 3.). Det viste seg at det er en veldig gunstig losning for meg paa grunn av at der blir det mer skjerming i forhold til stoy fra trafikken og gjoyende hunder. Ulempen er at jeg faar et stykke aa gaa til kjokken som jeg skal disponere. I uka som kommer vil jeg faa mer opplevelse av at jeg er med paa et opplegg i regi av misjonsalliansen, da skal vi ha den forste casa-kvelden.
Spansktimene gaar sin gang, men maa innromme at jeg er noksaa treg i forhold til aa huske boyningsmonstre, men maa bare prove ...og fortsette aa praktisere.
Tidlig i denne uka var jeg innom en kino der det var et seminar med foredrag, og spesielle filmer som ikke vises paa "comersielle" kinoer. Det viste seg at man matte betale 40 dollar (mye til aa vaere i bolivia) i deltageravgift. Det var ikke aktuelt for meg paa grunn av at det var bare den ene kvelden som passa. Men saa var der ei "amiga" som var der,( hun tok kontakt med meg paa cafe paa lordagskvelden), hun forsto situasjonen og tok meg med like bort til han som har seminaret (en boliviansk regissor) og forklarte situasjonen effektivt, og jeg blei "invitado", saa det var en super opplevelse. Inviterte mi amiga Elva pa et lite maaltid etterpaa. Saa man skal ikke bevege seg saa mye omkring (i La Paz) foer man opplever spesielle sammentreff.
Men naa faar jeg gaa ut i byen her i Puno litt foer jeg tar kvelden paa hotel Santa Maria.